De ulike arealformålene fra arealdelsen er angitt med påskrift og piler. Planområdet er i øst avgrenset langs veikant av E14. I vest er tilliggende del av Stjørdalselva foreslått tatt med i planområdet. Utslippspunkt for kommunens renseanlegg ligger i elva nord i planområdet.
Tensio TN AS har en 24 kV høyspentlinje (luftspenn) rett nord for renseanlegget. Det er tre avkjørsler til bebyggelsen i planområdet. Fartsgrensen på E14 gjennom og ved planområdet er 50 km/t.
«Formålet med rapporten er å vurdere flomfare for planlagt nytt renseanlegg på tomta til Gjenbrukstorget, i Meråker kommune. Planområdet ligger ved siden av Stjørdalselva, som er en potensiell flomkilde. Dimensjonerende flom er satt til gjentaksintervall på 200 år som følge av bygg med personopphold iht. sikkerhetsklasse 2 i TEK17. Det er benyttet et klimapåslag på 20 %, iht. anbefalinger fra Norsk klimaservicesenter. Dimensjonerende flomverdier for Stjørdalselva er beregnet til 520 m3/s ved planområde. Det ble brukt observasjoner i nærliggende målestasjon for beregning av flom.
Det er bygd opp en endimensjonal HEC-RAS-modell for vassdraget for å beregne hydrauliske forhold. Beregnet vannlinje for Stjørdalselva tilsier at planområdet vi ligge omtrent 1 m lavere enn vannstanden i Stjørdalselva ved dimensjonerende flom. Med andre ord, Stjørdalselva vil være en flomkilde som fører til fare for planområdet.
For å sikre planområdet mot flom i Stjørdalselva er det foreslått å bygge en flomvoll. Flomvollen bør gå rundt hele planområdet opp mot Mellomriksvegen, og vil være 450 m lang. Med sikkerhetsmargin på 40 cm vil toppnivå for flomvollen varierer fra 93,8 moh. nedstrøms til 94,6 moh. oppstrøms. Beregninger tilsier at vannstand vil økes 3-5 cm, og opp mot 15 cm på det meste. Økningen av vannstand oppstrøms er vurdert å ikke forverre forholdene oppstrøms, da ingen infrastruktur vil berøres. Samtidig er økningen i vannstand som følge av flomvollen mindre enn sensitiviteten og usikkerheten av beregningene, noe som tilsier at forverringen er minimal til neglisjerbar.
En flomvoll vil i tillegg til å beskytte planområdet, også beskytte eksisterende bygninger som ligger i flomsonen. En flomvoll bør trekkes så nært planområdet som mulig for å ta minst mulig areal fra flomsonen.
For prosjektering av en flomvoll må geotekniske forhold avklares. Det bør også gjøres oppdaterte flomberegninger for å sikre at planlagt flomvoll ikke vil forverre forholdene oppstrøms.
Planområdet vil bli liggende i et lavpunkt og for å sikre renseanlegget mot grunnvann bør bygget heves over vannstand og plasseres på flomsikkert nivå som er 93,4 moh. + 40 cm = 93,8 moh. (vannstand ved planområdet + sikkerhetsmargin).
Alternativt bør renseanlegget bygges som en vanntett konstruksjon som kan tåle grunnvann som siger opp på tomta.»
Kommunestyret behandlet sak 71/2022 «Vurdering av flomvoll - Nytt renseanlegg» i møte den 31.10.22 hvor det ble fattet følgende vedtak:
«Meråker kommune sier fra seg tilsagn på 12,22 mill. fra NVE til å bygge flomvoll. Ved revidering av reguleringsplan i forbindelse med nytt renseanlegg utvides planområdet slik at deler av regulerings-plan for Meråker sentrum, planid 2008009 blir med til ca.50 m sør for innkjøring Mårråkveien.»
På bakgrunn av kommunestyrets vedtak må flomsikring av bygg for renseanlegg baseres på anbefalingen i siste avsnitt av Kap. 8 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER, i Rambølls rapport FLOMFAREVURDERING MERÅKER RENSEANLEGG:
«Planområdet vil bli liggende i et lavpunkt og for å sikre renseanlegget mot grunnvann bør bygget heves over vannstand og plasseres på flomsikkert nivå som er 93,4 moh. + 40 cm = 93,8 moh. (vannstand ved planområdet + sikkerhetsmargin). Alternativt bør renseanlegget bygges som en vanntett konstruksjon som kan tåle grunnvann som siger opp på tomta.»
Anbefalingen over vil bli fulgt opp i utarbeidelsen av reguleringsplanen.
Løsmasser og avlastning i kvikkleiresone
NGUs løsmassekart viser at løsmassene i planområdet består av elve- og bekkeavsetninger. Dette er materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Dette preger også landskapet som er tydelig terrassert i og rundt planområdet.
I NVEs atlas fremgår det at planområdet ligger under marin grense og at store deler av planområdet ligger innenfor et utløsningsområde for kvikkleire, kartlagt som Kvikkleiresone Knippet.
Klikk her for å se NGUs løsmassekart.
Klikk her for å se NVEs atlas.
De deler av den kartlagte kvikkleiresonen som inngår i reguleringsplan MERÅKER SENTRUM (planid: 2008009) er avsatt til FARESONE RAS- OG SKREDFARE, med følgende reguleringsbestemmelser:
8.3 FARESONE RAS- OG SKREDFARE: KVIKKLEIRE
I reguleringsplanen er det avmerket en faresone for kvikkleir som berører områdene N1, o_GR1, o_FRI1 og deler av S1. Geoteknisk kontroll av reguleringsplanen viser at fire ulike tiltak må gjennomføres før man oppnår en forbedret stabilitet i nødvendig grad i henhold til NVE sine retningslinjer.
Rekkefølgebestemmelse:
a) For reguleringsformål N1 og o_GR1, må alle tiltak (I-IV) gitt i Multiconsult rapport 413692-2 utføres før nye tiltak kan tillates.
b) For reguleringsformål o_FRI, må tiltak II og III gitt i Multiconsult rapport 413692-2 utføres før nye tiltak kan tillates.
c) For reguleringsformål S1, må tiltak III gitt i Multiconsult rapport 413692-2 utføres før nye tiltak kan tillates.
Kommunen ved Sektor kommunal utvikling utstedte den 06.07.21 en ferdigattest til Trønderplan AS som på oppdrag for Meråker kommune har gjennomført sikringstiltak for avlastning i Kvikkleiresone Knippet.
I vedtaket fremgår det at den fremlagte dokumentasjon bekrefter at alle krav som er stilt i tillatelsen, og som ellers følger av gjeldende bestemmelser gitt i eller medhold av plan- og bygningslovens § 21-10. Sluttkontroll og ferdigattest, er dokumentert.
Ferdigattesten medfører at det ikke er behov for å videreføre FARESONE SKREDFARE KVIKKLEIRE i ny reguleringsplan for området.
Spørsmål om reguleringsarbeidet kan rettes til:
Innspill med synspunkter på reguleringsarbeidet sendes innen den 20.03.23 til: