Hvis du eier et jordbruksareal, så har du driveplikt i henhold til jordlovens § 8.  Området skal dyrkes eller beites.

Driveplikten i henhold til jordloven kan oppfylles ved at arealet blir leid bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. En forutsetning er at leieavtalen er på minst 10 år om gangen uten at eieren har anledning til å si opp avtalen. Avtalen må være skriftlig og føre til driftsmessige gode løsninger. Kopi av alle jordleieavtaler skal sendes til kommunen.

For mer informasjon, se Landbruksdirektoratet

Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål, må du søke kommunen om godkjenning. Det må utarbeides plan for nydyrkingsarbeidet med kart over området som skal nydyrkes. Det bør også ligge ved en plan for drenering. Hos Norsk institutt for bioøkonomi finner du kart over dyrkbar jord

Søknadsskjema for godkjenning av plan for nydyrking

Når plan for nydyrking er godkjent, men før arbeidet med nydyrkinga er påbegynt kan du søke Nydyrkingstilskudd

Her finner du generell informasjon om drenering.

Her finner du kriterier for kommunale tilskudd til drenering.

Landbruksforetak som mottar produksjonstilskudd kan ikke, uten samtykke fra kommunen, foreta inngrep av negativ betydning for kulturlandskapet.

Slike inngrep vil være:

• kanalisering og lukking av elver og bekker
• lukking av åpne grøfter
• oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark
• fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser
• planering av jordbruksarealer
• oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer
• sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet.

Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som slike inngrep.

Dersom du ønsker å foreta inngrep i kulturlandskapet kan du ta kontakt med kommunen for en forhåndsvurdering eller skrive en søknad til kommunen som vil vurdere tiltaket. Legg gjerne med et kart der tiltaket er tegnet inn.

Vi minner om at inngrepene som er beskrevet ovenfor kan kreve særskilt tillatelse etter annet regelverk, som jordlova, vannressursloven, naturvernloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Mot vassdrag og kanaler skal det avsettes en to meters vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides. For områder med erosjonsfare og som ligger innenfor nedbørsfelt til et sårbart vassdrag, kan fylkesmannen i tillegg sette regionale krav til jordarbeidingsrutiner eller andre tiltak. Slike krav er ikke fastsatt i Oppdal kommune per dags dato.

Brudd på ett eller flere av miljøkravene ovenfor kan gi reduksjon eller avkorting i produksjonstilskuddet.

For å lese mer om miljøhensyn i jordbruket, se nettsiden til Landbruksdirektoratet

Alle som vil forhandle, kjøpe eller bruke plantevernmidler i yrkesmessig sammenheng, må ha et autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat). Det gjelder bønder og andre yrkesgrupper.

Her finner du mer informasjon om plantevernmidler på Mattilsynets nettsider.

Plantevernguiden.no er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler.

Norsk landbrukrådgivning arrangerer autorisasjonskurs for plantevernmidler. 

Hvis du driver med planteproduksjon og søker om produksjonstilskudd skal du ha en gjødslingsplan. Krav til gjødselsplanlegging finner du i forskrift for gjødslingsplanlegging. Planen skal blant annet inneholde:

- Jordanalyser (ikke eldre enn 5-7 år)

- Skifteopplysninger og kart.

- Vekstskifte og avlingsregistreringer for året og neste års plan.

For utarbeidelse av gjødselplan kan du kontakte NLR (Norsk Landbruksrådgivning).  Kommunen kan innvilge flerårig gjødselplan etter søknad ved ekstensiv drift.

Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen.

Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra Debio. Denne godkjenningen er en forutsetning for å kunne si at et produkt er økologisk, og for å kunne bruke Ø-merket i markedsføringen.

Det er egne tilskuddsordninger til økologisk landbruk innenfor produksjonstilskudd i jordbruket.

Ta kontakt med Norsk landbruksrådgivning Trøndelag, 955 57 932, for rådgivinig dersom du vurderer omlegging til økologisk produksjon. De kan blant annet tilby "Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift" (GRF). Dette er et tilbud om gårdsbesøk der en rådgiver vurderer muligheter og begrensninger på gården med tanke på økologisk drift. Deretter utarbeides det en skriftlig tilbakemelding med dekningsbidragskalkyler.

Du må ha godkjenning av kommunen ved nybygging eller ombygging av landbruksvei.
Det skal legges vekt på at veien fremmer rasjonell landbruksdrift og ivaretar gode helhetsløsninger uavhengig av eiendomsgrenser. Konsekvensene veien vil ha for natur, kulturminner og friluftsliv vil bli vurdert. Skal du opparbeide oppstillingsplass eller en enkel driftsvei som bare medfører ubetydelige inngrep i terrenget, trenger du ikke godkjenning.

Kriterium/vilkår

• Skal du bygge en landbruksvei med en lengde på over 5 kilometer, må du ha en godkjent konsekvensutredning før vedtak fattes
• Avkjørsel fra offentlig vei og velteplass som anlegges inn til offentlig vei, skal på forhånd være godkjent av veimyndighetene

I forbindelse med vedtaket kan kommunen blant annet sette vilkår for:

• linjeføring, teknisk utforming og miljømessig tilpasning av veien
• skogsdriften (for veier til skogbruksformål) hvis dette er påkrevd for å ivareta dokumenterte miljøverdier

Kommunen kan også sette vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien, for eksempel at veien må stenges med bom.

Lover og retningslinjer

Når hovedformålet med veien er landbruk, dvs. at mer enn 50 % av veiens nytteverdi tillegges landbruksrelatert virksomhet, skal søknaden behandles etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Når veiens hovedformål ikke tillegges landbruksrelatert virksomhet, behandles søknaden etter plan- og bygningsloven.

• Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
• Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 29-7 Krav til produkter til byggverk
• Forskrift om konsekvensutredninger
• Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier

Om søknadsprosessen

Veiledning - Hvordan få utført eller motta tjenesten
Du sender en skriftlig søknad til kommunen. På forhånd må du underrette de som blir berørt av veianlegget, for eksempel naboer og rettighetshavere. Opplys i søknaden om at dette er gjort. Beskriv hvilke driftsmessige og økonomiske fordeler du vil oppnå med tiltaket. Eventuelle alternative veitraseer bør også komme fram.

Vedlegg
Kartdel som viser

• planlagt vei og dekningsområde i forhold til eksisterende veier
• planlagte massetak i forbindelse med veilbyggingen
• beliggenheten for alle kjente miljøverdier i området
• eksisterende bebyggelse

Søknadsbehandling

Fylkesmannen skal få anledning til å uttale seg før kommunen gjør vedtak. Det gjelder også kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen.

Kommunen fatter vedtak om godkjenningen, setter eventuelle vilkår eller kan nekte hele eller deler av veianlegget bygget. Det settes en frist for når tiltaket skal være gjennomført. Hvis du oversitter fristen, faller godkjenningen bort.

Saksbehandlingstid

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Mulighet til å klage

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Forklar hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til kommunen. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.

Skjema

Landbruksdirektoratet (forskjellige skjema)