Årsaken til dette er litt teknisk: Kontrollgebyret for private avløpsanlegg sendes som egen faktura fordi den ikke har pant i eiendommen, slik som vann, avløp, feiing. Det betyr at den ikke kan samles med andre kommunale avgifter.

Selv om den ikke har pant, kan kommunen likevel kreve inn pengene dersom fakturaen ikke betales.

Kontrollen gjøres for å sikre miljøet mot forurensning. Mange anlegg har aldri vært kontrollert før, og både nye og gamle anlegg kan ha feil og mangler. Kommunen er forurensningsmyndighet og må skaffe dokumentasjon på at anleggene fungerer.

Kontroll av private avløpsanlegg tilsvarer den pågående opprustningen av offentlige avløpsnett, og som mange kjenner fra media, er det et stort etterslep.

Noen eldre anlegg oppfyller ikke dagens rensekrav og kan måtte oppgraderes eller skiftes ut. Nyere anlegg fungerer ofte bra, men også de vil få feil med tiden.

Det er en fordel for eieren selv, miljøet, naboer, og for fisk og badeplasser, at kommunen forebygger og avdekker feil som medfører forurensning før det har gått for lang tid. Det er eiers eget ansvar å sikre at avløpsløsningen ikke forurenser eller avgir vond lukt. Kommunen kan pålegge eier å rette opp feil og skadevirkninger av forurensning

Kontrollgebyret er satt til 750 kr per år for alle anlegg. På sikt kan avgiften justeres etter type og alder på anlegget, slik at den samsvarer med prinsippet «forurenser betaler».

Dette er ikke en tjeneste, men en lovpålagt kontroll som kommunen utfører som forurensningsmyndighet. Kostnadene fordeles som en årlig avgift fordi mye av arbeidet skjer løpende og for mange anlegg samtidig – for eksempel søk i arkiver, dialog, kartlegging og undersøkelser. Det er heller ikke ønskelig å belaste eier med store gebyrer samtidig med at anlegget må repareres eller skiftes.

Nytt lovverk, ny teknologi eller endrede forhold i nærmiljøet og ved utslippspunktet kan påvirke behovet for kontroll og oppgraderinger underveis. Kontrollen gjør det også mulig å avklare om enkelte typer anlegg fortsatt kan benyttes, og spare eieren for utgifter, istedenfor å bare definere at de etter en “utløpsdato” må stenges og skiftes.

Kontrollen vil bestå av blant annet dokumenttilsyn (søk i arkivet), dialog med eier, vurdering av dokumentasjon på at anlegget fungerer, og oppfølging av saker der anlegg behøver reparasjoner eller utskifting. I noen tilfeller kan det bli aktuelt med befaring for fysisk tilsyn.

Kontroll er noe annet enn service, og kan bedre sammenlignes med en uavhengig EU-kontroll på bil. Dette er et nasjonalt arbeid som nå rulles ut i nesten alle kommuner. Se også under “Hvorfor kontrollere minirenseanlegg som har serviceavtale”.

Man kan spørre seg hvorfor et relativt nytt minirenseanlegg som to ganger i året får utført service også behøver uavhengig kommunal kontroll.

Kommunen er lovpålagt å kontrollere at avløpsanlegg oppfyller kravene i forurensningsloven og ikke forurenser miljøet. Dette er en uavhengig dokumentasjonskontroll – ikke service.

Servicefirma sjekker tekniske deler, etterfyller kjemikalier og bytter komponenter. Kommunen kontrollerer om lovverk og vilkår følges, om tidligere vilkår og pålegg er rettet opp, og om anlegget fortsatt fungerer uten å skade miljøet. Kommunens oppfølging omfatter også praktiske forhold rundt adkomst og tømming, at ny serviceavtale inngås ved eierskifte og at noen fortsetter å bruke anlegg som ikke fungerer, noe servicefirma ikke har ansvar for. Hvis serviceavtalen blir sagt opp, som når eier ikke betaler eller følger sine forpliktelser, skal kommunen følge opp. Kommunen kan pålegge å stenge avløpsanlegg som ikke fungerer. Med tanke på ressurser og kostnader, må vi forsøke å begrense kontroll og oppfølging til bare 2-3 ganger i løpet av anleggets levetid.

Nyere anlegg som jevnlig får service skal i utgangspunktet fungere, men tilsyn og dokumentasjonskontroll er nødvendig. Selv nye anlegg kan ha avvik fra krav i utslippssøknad og lovverk, og mangler kan være der fra montering eller oppstå etter en tid. Når anlegg blir gamle, kan de kreve mye oppfølging, og kommunen må håndtere prosessen hvis de må stenges eller skiftes ut. (Se egen knapp om hvorfor gebyret er årlig, og ikke per kontroll.)

Forskjeller på service og kommunal kontroll:

Servicefirma:
(Jf. forurensningsforskriftens krav i § 12-13 om skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11.)

• Sjekker tekniske deler, pumper, kjemikalier m.m.
• Bytter eller reparerer komponenter med feil.
• Har fokus på drift og funksjon her og nå.

Kommunen:
(Jf. forurensningsforskriften som pålegger kommunen å utføre tilsyn for små avløpsanlegg i kapittel 12, § 12-2. Se også om gebyrer forurensningsloven § 52 a og forskriftens § 11-4, og tilsyn av andre typer utslipp i kapittel 13-16.)

• Kontrollerer at lovverk og utslippstillatelse følges.
• Sjekker dokumentasjon og serviceavtaler.
• Følger opp vilkår og pålegg som er gitt.
• Kontrollere og følge opp forhold som adkomst for tømmebil og inn- og utløpsarrangement (eiers ansvar)
• Vurderer miljøpåvirkning og resipient (bekk, elv o.l.).
• Håndterer prosessen når anlegg blir utrangert eller får gjentatte driftsproblemer. Dette kan være tidkrevende arbeid med vurderinger og dialog.
• Følge opp anlegg som har stanset, og avklare om de likevel kan brukes.

Dette kan til en viss grad sammenlignes med at bilen tidvis må på EU-kontroll, selv om den har hatt jevnlig service og kanskje er nesten ny.

Også minirenseanlegg kan ha feil og ikke rense godt nok

Minirenseanlegg kan gi god rensing med moderne teknologi, men bare når anlegget fungerer som det skal. Det krever jevnlig service, utskifting av deler, etterfylling av kjemikalier og riktig bruk fra eier. Likevel regnes de ikke som bedre enn naturlig rensing i velfungerende jordfilteranlegg (infiltrasjonsanlegg), som er mer driftssikre og nesten vedlikeholdsfrie, men som er avhengige av egnede løsmasser og velfungerende utløpsrør for drenering.

Eksempler på årsaker til redusert rensing eller driftsstans i minirenseanlegg:

• Manglende oppfølging: Eier må lese og følge brukerinstruksen, sjekke driftstavla jevnlig og varsle servicefirma umiddelbart ved feilmeldinger. Servicefirmaet skal da rette innen 24 timer.
• Feil bruk: Avfall, kjemikalier, medisiner eller antibakterielle stoffer i do/avløp kan gi redusert rensing eller driftsstans.
• Restutslipp: Selv velfungerende anlegg kan belaste bekker og lokalmiljø. Kommunen kan derfor kreve etterpolering eller at utslippet føres til jord istedenfor bekk.
• Rør og tilkoblinger: Eier har ansvar for rør fra hus til anlegg og videre til spredegrøft, etterpolering eller bekk. Feil kan være lekkasjer, svanker, tilstopping, tette hull i drensrør eller at takvann/overflatevann er koblet feil på anlegget.
• Nye krav: Selv om anlegget var godkjent for 10 år siden, kan ny kunnskap, miljøforhold, lovverk eller teknologi kreve oppgradering eller utskifting. Kommunen kan trekke tilbake utslippstillatelsen etter 10 år, og/eller kreve oppgradering eller endring av anlegget.
• Strengere regler: Et nytt EU-avløpsdirektiv er på høring, og kan gi krav om rensing av medisiner, hormonhemmere, tungmetaller og miljøgifter. (Eksempel: Én pasients nødvendige medisinbruk fikk et anlegg med sju husstander tilkoblet til å slutte å rense godt nok.)
• Serviceavtale: Eier kan si opp avtalen, eller miste den pga. manglende betaling eller brudd på vilkår. Kommunen må da følge opp.
• Eierskifte: Ved salg av eiendommen kan ny eier glemme å tegne ny serviceavtale, noe kommunen må kontrollere.
• Adkomst: Vegen må være i tilstrekkelig god stand for tømmebil.

Hjemmel for gebyret:

Forurensningsloven § 52 a

Forurensningsforskriften § 11-4

Lokal forskrift

Hjemmel for tilsyn/kontroll:

Det er forurensningsforskriften som pålegger kommunen å utføre tilsyn for små avløpsanlegg (kapittel 12):

Forurensningsforskriften § 12-2

(Lovhjemler og forurensningsmyndighet for øvrige typer utslipp/avløp og påslipp til kommunalt avløpsvann står i kapitlene 13-16.)

Det korte svaret:

Det er viktig og bra med vedlikehold på avløpsanlegg, og du har ansvaret for at anlegget ikke forurenser. Noen anlegg må uansett skiftes, og da har det ingen hensikt å bruke mye penger på det. Dette avklares av kommunen.

Det lange svaret:

Du er selv ansvarlig for at avløpsanlegget ditt blir jevnlig sjekket og vedlikeholdt, slik at det ikke risikerer å forurense. Hvis det er gammelt, eller du mistenker at det har feil og kanskje forurenser, skal du ikke vente til kommunen utfører tilsyn hos deg. 

Det er ikke lov å forurense eller utsette omgivelsene for risiko for forurensning, men det er lovlig å bruke anlegg som er bygget, drevet og fortsatt fungerer i tråd med lovverket og bruksinstruksene som gjalt da det ble etablert. 

Dette skal tilsynet kontrollere, og kommunen kan pålegge utbedring, stans eller utskifting av anlegg som ikke lenger oppnår dagens krav til å hindre forurensning.

Kan jeg på forhånd forsikre meg om at anlegget blir godkjent av kommunen?

Riktig bruk av anlegget, jevnlig service og vedlikehold og korrekte utbedringer i tråd med bruksinstruksene for din type anlegg vil alltid være bra, og anbefales. Men svaret er nei, for det gir ingen garanti for at anlegget vil bli godkjent av kommunen.

En såkalt “nøytral fagkyndig” som utfører en sjekk av ditt avløpsanlegg kan ikke gi noen garanti for at det blir godkjent av kommunen, på samme måte som at ditt bilverksted ikke kan garantere at bilen godkjennes i EU-kontroll. Det skyldes blant annet at kommunen utfører en mer overordnet kontroll (se listen nedenfor, og ved å trykke på andre knapper i denne oversikten). En fagkyndig kan likevel gi en viss pekepinn, og hjelpe deg med å utføre tiltak for å redusere forurensningsfaren. 

Det er viktig å merke seg følgende:

• Noen typer avløpsanlegg kan ikke brukes videre, selv om de fortsatt fungerer slik de var ment å gjøre. De kan bli pålagt stengt, utbedret eller skiftet. Hvilke anlegg det gjelder, vil bli avklart innen tilsynet blir utført. Det kan være blant annet slamavskiller uten videre rensing, sandfilteranlegg, og anlegg som har gått ut over sin forventede levetid, som normalt er rundt 20 år. 
• Selv om du er pliktig å stanse forurensning, har det ingen hensikt å bruke mye penger på sjekk eller utbedring av avløpsanlegg som uansett ikke kan godkjennes for videre bruk. Det er kommunen som ved tilsyn skal avklare om avløpsanlegget og dokumentasjonen er bra nok.
• Selv om nøytral fagkyndig utfører en faglig kontroll av anlegget, kan det være andre feil og mangler ved anlegget. Brudd på utslippstillatelsens vilkår og pålegg fra kommunen kan også medføre stenging av avløpsanlegg, selv om selve anlegget ellers fungerer. Det kan være f.eks. problemer med adkomstveg eller manglende serviceavtale. Dette avklarer kommunen.
• Kommunen kan i alle tilfeller trekke tilbake en utslippstillatelse ti år etter at den er gitt. Det er f.eks. hvis kommunen ser at enkelte områder blir for forurenset, hvis kommunen etablerer kommunalt avløpsnett i området, hvis ny teknologi og kunnskap sier at enkelte typer anlegg ikke renser godt nok lenger, eller hvis det blir etablert et privat avløpsanlegg med bedre rensing du kan koble deg på. Terskelen er imidlertid ganske høy for at kommunen trekker tilbake en utslippstillatelse så kort tid etter etablering av avløpsanlegget, og du vil i alle tilfeller få god tid til å bytte avløpsløsning, og få tilstrekkelig utbytte av anlegget ditt. Det kan f.eks. være snakk om en frist på ti år

Ditt ønske om å legge inn vann og etablere et avløpsrenseanlegg kan utløse krav om å utarbeide ny vann- og avløpsplan (VA-plan), noe du finner ut i samråd med kommunen og en nøytral fagkyndig (entreprenør, rørlegger e.l.). Det kan gjelde både nye og gamle hyttefelt. Du må selv avklare utslippet opp mot reguleringsplan eller annet planverk. Regulerte hyttefelt har som regel bestemmelser om at VA-plan må godkjennes før første utslipp (og/eller innlagt vann) eller før første fradeling av hyttetomt.

Kontakt kommunen før du skal søke om ny utslippstillatelse, eller oppgradere/utvide ditt eksisterende anlegg. Ofte avklares saker og spørsmål enklest med en samtale eller e-post. Sørg også for god dialog underveis, så unngår du å gjøre feil og bli forsinket.  Vi krever oppstartsmøte for enkelte mer kompliserte lokaliteter/saker (og for nye VA-planer).

Du skal benytte en eller flere nøytrale fagkyndige (entreprenør, rørlegger e.l.) til å skrive søknaden, planlegge/prosjektere og utføre arbeidet. Det er prosjekterende som gjør nødvendige forundersøkelser, og anbefaler/velger beste renseløsning for deg. Lokale entreprenører vet ofte mye om forholdene i Meråker og kan svare på mer tekniske spørsmål enn kommunen. Merk at det er krav til kompetanse for fagkyndig. Les mer om dette under knappen "Krav til kompetanse" lenger ned, og under “Skriv og send søknad” i denne listen.

Siden nøytrale fagkyndige skal peke ut aktuell(e) løsning(er) for deg, kan du som anleggseier ikke på forhånd gjøre avtale om kjøp direkte med en leverandør av en type avløpsanlegg. Det er ikke sikkert at løsningen du ser for deg blir anbefalt av fagkyndig eller godkjent av kommunen. Valg av løsning skal skje ut fra en faglig vurdering, og i tråd med lover og forskrifter.

I noen tilfeller kan gjenbruk av eksisterende anlegg være mest aktuelt. 

Merk: Tettbebyggelse med samlet utslipp til vann tilsvarende fra ti normale hus/hytter (50 pe) eller mer, behandles med en annen type søknad, og har en mer omfattende prosess. Se eget menypunkt om store utslipp lenger ned.

Parter og berørte interesser skal varsles, herunder naboer og gjenboere.  Meråker kommune praktiserer at for små tomter/hyttetomter, skal omkringliggende grunneier varsles. I tillegg skal det varsles til eventuelle nære naboer, gjenboere og andre interesser som kan oppfatte seg som berørt av tiltaket. Det vil si noen som har brønner, hus eller andre mulige interesser innenfor minst 100 meter nedstrøms fra utslippspunktet. Tenk også på f.eks. badeplasser og båtplasser. Husk at sprekker i berget eller løsmasser kan føre avløpsvann i grunnen i andre retninger enn overflatens helling. Brønner kan hente vann fra en radius på inntil 150 meter (synketrakt). 

Naboer og andre berørte parter innen slike avstander kan f.eks. ha uregistrert brønn eller fremtidige planer om etablering av brønn, bekymringer for lukt eller visuelt skjemmende endringer i landskapet, benytte drikkevann fra bekker, eller har ulike planer for sine egne eiendommer. Det kan også finnes ulike former for privatrettslige avtaler (som felles avløpsanlegg), tinglyste heftelser ved eiendommer og annet som kan bli avklart gjennom deres mulighet til å uttale seg. Selv om ingen avløpsanlegg i utgangspunktet skal medføre forurensning eller lukt, så skal naboer og berørte parter få anledning til å uttale seg og stille spørsmål, og har rett til å få avklart sine bekymringer. Dette forebygger unødvendig usikkerhet og konflikter.

Varslede parter og naboer har 4 uker til å besvare nabovarsel (jf. forurensningsforskriften § 12-4 punkt 2), før søknaden kan behandles. Dette skal partene informeres om, men søknaden kan naturligvis leveres straks alle har svart. Ved søknad om utslipp, blir søknaden behandlet både etter lokal forskrift og forurensningsforskriften, og som søknad om tiltak i henhold til plan- og bygningsloven, § 20-1. (Se mer under knappen "Lovverk".) Det er derfor vesentlig at parter, naboer, gjenboere og berørte brukerinteresser blir varslet så tidlig som mulig i forbindelse med søknaden.

Søknaden skal skrives av nøytral fagkyndig / ansvarlig søker, som vanligvis er den samme rørleggeren/entreprenøren du benytter til planlegging og/eller utføring av arbeidet. Det er lurt at du (som er eier/tiltakshaver) samarbeider med ansvarlig søker om utfyllingen, slik at dere også får kontaktopplysninger o.a. korrekt. (Unntak: Du kan bare skrive hele søknaden selv, hvis du er kvalifisert som selvbygger, med svennebrev som rørlegger og kompetanse i tråd med lokal forskrift, eller dersom du kun skal etablere enkel løsning tilvarende tett tank uten gråvannsutslipp til terrenget.)

Søknaden skal ved innsending være komplett med alle opplysninger og vedlegg vi ber om i søknadsskjemaet. 

Søknadsskjema utslipp av avløpsvann bokmål (PDF, 403 kB)

Vi anbefaler å bruke disse malene for følgebrev og vedlegg, slik at vi får det vi behøver av opplysninger, og saksbehandlingen går raskt.

Mal, vedlegg A til utslippssøknad, bokmål (DOCX, 32 kB)

Mal, vedlegg C til utslippssøknad, bokmål (DOCX, 48 kB)

Mal, vedlegg D kart til utslipssøknad, bokmål (DOCX, 261 kB)

Mal, vedlegg F til utslippssøknad, bokmål (DOCX, 35 kB)

Se NIBIOs nettsider for å laste andre maler og eksempler på utfylte vedlegg for det som er nødvendig dokumentasjon for ulike typer søknader.

Komplett/fullstendig søknad, som er korrekt utfylt med alle vedlegg, og som oppfyller kravene til utslippstillatelse, skal behandles innen 6 uker, med enkelte unntak. Søknad skal ikke sendes inn før nabovarslingen er ferdig gjennomført (se over). Har søknaden mangler, starter tidsfristen først når søknaden er komplett. Ha god dialog med kommunen, og forsikre deg gjerne om at kommunen har mottatt og startet å behandle søknaden, for det kan skje feil.

Når alt er bygget og klart til bruk, må det søkes om ferdigattest. Når du har mottatt denne, kan du ta i bruk anlegget. Du vil få mer informasjon om dette i utslippstillatelsen, og fagkyndig ordner ofte dette for deg. Dersom det er endringer i ansvarsretter siden søknaden, må du senest sammen med søknad om ferdigattest sende inn oppdatert DIBK blankett 5181 for erklæring om ansvarsrett.

Søknad om ferdigattest (PDF, 108 kB)

Det er viktig at du gjør deg kjent med anlegget som blir bygget hos deg. Dette for å kunne sikre riktig bruk, og oppdage eventuelle feil som skulle oppstå i en tidlig fase. Det vil både kunne øke levetiden til avløpsanlegget, og redusere faren for forurensning. Du kan lese om ulike renseløsninger på avlop.no (ekstern lenke).