Pressemelding - rådmannen i Meråker

Pressemelding - rådmannen i Meråker

Meråkerbudsjettet 2020 – helhetlig, bærekraftig og robust.

Meråker kommunes forslag til budsjett for 2020 og Økonomiplan 2020 – 2023

 
 

Budsjettforslaget er stramt, godt, realistisk, nøkternt og med begrensa handlingsrom, slik rådmannen vurderer det. Rådmannen har gjennom sitt budsjettforslag søkt å legge et godt utgangspunkt og et trygt økonomisk grunnlag for sunn og bærekraftig økonomistyring i Meråker i årene framover Meråker kommune har en robust, men ganske så sårbar økonomi slik rådmannen ser det. Sårbarheten ligger i at mesteparten av de store kraftinntektene våre (17,4 av 21,2 millioner kroner) foreslås lagt direkte inn i drift i 2020. Dersom mesteparten av disse kraftinntektene skulle forsvinne på sikt (jfr. Kraftskatteutvalget som går inn for å avvikle spesialordningen som gir kommuner direkte skatteinntekter fra vannkraft), vil Meråker måtte gjennomføre en smertefull og svært krevende omstillingsprosess i forhold til å måtte ta ned drifta.

Hovedtall i 2020 for Meråker kommune:

269,5 millioner kroner i driftsutgifter

55,9 millioner kroner i investeringsutgifter

Perspektivmeldingen

● Andelen eldre i befolkningen vil øke kraftig – for oss i Meråker når vi nærmer oss 2025

● Noe som vil gi utfordringer for både finansieringen av velferdsstaten og for oss i kommunesektoren

● Kommunesektoren må forberede seg på å løse stadig flere oppgaver og til dels mer komplekse oppgaver med mindre ressurser framover • Kommunesektoren må derfor lære seg å jobbe smartere og annerledes

Kommuneplanens hovedmål - i 2023 er Meråker

«Fjellbygda det er godt å bo i»

«En attraktiv kommune for næringslivet»

«En kommune der Barn og unge har trygge og gode oppvekstvillkår»

«Et trygt lavutslippssamfunn med god folkehelse»

«En kommune som hele veien sikrer et godt og stabilt velferdstilbud for sine innbyggere og er en attraktiv arbeidsgiver»

Rådmannens og kommunestyrets dilemma

● Ønske og intensjonen om å få på plass økonomiske handlingsregler og mål versus fokus på tjenestetilbud og investeringsbehov

● Statlige bemanningsnormer versus lokale politiske vedtak

● Den yngre generasjon versus de av oss som har levd en stund

● Lovpålagte tjenester versus “det som gjør Meråker til en god og attraktiv kommune å bo i”

● Nye vedtak opp mot gamle vedtak som er gjort

Forventet nedgang i netto driftsresultatet

Det er i 2019 budsjettert med et netto driftsresultat på 0, 4 %

Merskattevekst i størrelsesorden 1 millioner kroner trekker forhåpentligvis opp driftsresultatet vårt i 2019 – kanskje opp mot 1, 0 % hvis vi er heldige…

Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2020 lagt til grunn et netto driftsresultat på 1, 75 %. Noe som er i tråd med TBU sitt anbefalte nivå

Økonomiske handlingsregler og målsettinger

Rådmannen har i sitt forslag til økonomiplan 2020 – 2023 og budsjett 2020, levert på alle sine fem forslag til Økonomiske handlingsregler og målsettinger: Gjeldsgrad, korrigert netto driftsresultat, størrelsen på disposisjonsfondet vårt, kapitalutgifter (renter og avdrag) ikke over 7,5 % av frie disponible inntekter og bruk av konsesjonskraftsinntekter direkte inn i drift.

Av disse handlingsreglene, er størrelsen på netto driftsresultat den viktigste. Dette er hovedindikatoren for økonomisk balanse og sunn økonomistyring. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt. Det blir da et tall som forteller hva kommunen har til disposisjon til fondsavsetninger og finansiering av investeringer.

Rådmannen har som kjent i sitt budsjettforslag for 2020 budsjettert med et korrigert netto driftsresultat på 1, 75 %. Gjennomsnittet for hele økonomiplanperioden er et netto korrigert driftsresultat på 2,01 %.

Litt mer om Økonomiske handlingsregler og målsettinger

Netto driftsresultat

For å sikre langsiktig stabilitet i økonomien må kommunens verdier opprettholdes over tid. Dette krever at netto driftsresultat er større enn null. Bare slik er det midler igjen til å opprettholde og utvide kommunens bygningsmasse og finansielle formue slik at det bidrar til like gode tjenester for kommende generasjoner, som det gjør for oss i dag. Dersom netto driftsresultat er null vil det ikke være midler igjen til å opprettholde kommunens realverdier og finansformue.

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat for alle kommuner bør være 1,75 prosent. Hva resultatet bør være for den enkelte kommune kan imidlertid avvike fra dette, avhengig av størrelsen på kommunens formue, gjeld og avdrag.

Rådmannens vurdering er at netto driftsresultat korrigert for premieavvik og avsetninger til bundne fond bør ligge mellom 1,75 og 2,0 prosent. Rådmannen anser at dette er et riktig nivå også i et lengre økonomisk perspektiv

Med Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan vil korrigert netto driftsresultat i gjennomsnitt ligge på 2,01 prosent i perioden. Dette er i tråd med rådmannens målsetning.

Gjeldsgrad

For å oppnå et riktig nivå på netto driftsresultat og for å unngå at utgifter til kommunens lån fortrenger utgifter til tjenesteproduksjon er det viktig at kommunens gjeld ikke vokser raskere enn veksten i kommuneøkonomien.

Rådmannen anbefaler at gjelden ikke bør utgjøre mer enn 70 prosent av driftsinntektene. Dersom gjelden holder seg på dette nivået vil den vokse i takt med kommuneøkonomien. En målsetting på gjeldsgrad må innrettes slik at det er realistisk at kommunen greier å betjene gjelden dersom rentenivået stiger vesentlig.

Med Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for perioden 2020-2023 anslår rådmannen at gjeldsgraden vil være på 74, 4 prosent i 2020, for så å begynne og falle slik at gjeldsgraden i gjennomsnitt i perioden vil være 61, 83 prosent. Noe som er bra.

Kapitalutgifter

Motivasjonen for handlingsregelen er at kapitalutgiftene skal utgjøre en fast andel av kommunens frie inntekter, slik at det blir igjen en forutsigbar andel av frie inntekter til å finansiere kommunens tjenestetilbud.

Rådmannen foreslår at kapitalutgifter som andel av kommunens frie disponible inntekter ikke skal overstige 7, 5 prosent

Dersom rentenivået er lavt vil det være rom for å betale ekstra avdrag. Dette reduserer gjeldsnivået og gir rom for å gjennomføre nye investeringer.

Med rådmannens forslag vil kapitalutgiftene fra å utgjøre ca. syv prosent av frie disponible inntekter i 2019 til å utgjøre 6,05 prosent i 2020, 5,09 prosent i 2021 og 6,7 prosent i 2023.

Disposisjonsfond

Størrelsen på disposisjonsfondet gir uttrykk for hvor stor økonomisk buffer kommunen har i sin løpende drift, og dermed hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har.

Et disposisjonsfond gjør kommunen i stand til å håndtere midlertidige svingninger i økonomien, for eksempel inntektssvikt eller uforutsette utgifter. I tillegg gir det kommunen mulighet til å ta riktig risiko i forvaltningen av fond og i forvaltningen av kommunens pensjonsmidler. Et disposisjonsfond av en viss størrelse gjør det mulig å oppnå bedre avkastning. Videre er det slik at kommunen har påløpte, ikke regnskapsførte pensjonskostnader som vil belaste budsjettet de kommende år. Deler av disse utgiftene kan belastes disposisjonsfondet. Det kan også brukes til dekning av fremtidige utgifter knyttet til flyktninger.

Meråker kommunes disposisjonsfond forventes å være om lag 37,5 millioner kroner ved utgangen av 2019, eller 14,5 prosent av driftsinntektene. I Rådmannens forslag til handlingsog økonomiplan 2020-23 ligger det til grunn at disposisjonsfondet øker til 43, 0 millioner kroner i 2023 til 16,3 prosent av driftsinntektene.

Handlingsregel vår her sier at vi over tid skal ha et disposisjonsfond som er minimum 10 prosent av driftsinntektene våre. Et disposisjonsfond på om lag 16 prosent av driftsinntektene er bra.

Bruk av kraftfondet

Rådmannen legger i sitt budsjettforslag opp til liten og svært forsiktig bruk av kraftfondet i økonomiplanperioden. Dette betyr at størrelsen på kraftfondet ved utgangen av økonomiplanperioden har vokst til over 5 millioner kroner.

Bærekraftsmålene og bærekraftig økonomi

Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Økonomisk trygghet fordrer en ressursfordeling som trygger tilgang til offentlige tjenester, som helse og utdanning, og en ressursbruk som er bærekraftig.

Sammenlignet med andre land er den økonomiske tryggheten i Norge med hensyn til både nasjonaløkonomi, kommunesektorens økonomi og den enkelte husholdning relativt stor

Kommuneøkonomien vår

Økonomi i kommunal forstand har to hoveddimensjoner:

• Sørge for et stabilt og forutsigelig inntektsgrunnlag for tjenesteproduksjon

• Sørge for at ressursene prioriteres for optimal velferdsmessig måloppnåelse og en effektiv bærekraftig bruk av ressursene

Kommunesektoren har de senere årene hatt sterk økonomisk vekst. Dette mye på grunn av høyere skatteinntekter enn det som er lagt til grunn i budsjettene. I årene fremover forventer rådmannen en noe lavere inntektsvekst enn i de årene vi har bak oss. Utfordringen for oss fremover blir derfor å opprettholde minst det nivået vi har på tjenestetilbudet vårt i dag, både når det gjelder omfang og kvalitet, og samtidig klare å utvikle smartere løsninger for hvordan tjenester skapes og fordeles for å gi rom for å dekke nye behov.

Stabilitet og forutsigbarhet er vesentlige faktorer i en kommunes relasjon til sine innbyggere. Uforutsette hendelser oppstår og annen utvikling enn forutsatt inntreffer; inntektene kan bli lavere enn forutsatt og utgiftene høyere.

For rådmannen er det viktig å sikre at vi over tid har en økonomi som evner å ta opp i seg slike utslag uten at det går på bekostning av det eksisterende tilbudet?

Et av svarene på dette er derfor at rådmannen i sitt budsjettforslag har anbefalt etablering av fem forskjellige finansielle handlingsregler. Disse fem tiltakene bidrar til stabilitet og forutsigelighet, og at vi kan håndtere uforutsette hendelser på inntekts- eller utgiftssida. Dette også gjelder også på de ulike tjenesteområdene

Det er kommunens og rådmannens ansvar å sørge for en helhetlig og langsiktig økonomiforvaltning. Den nye kommuneloven sier at “kommuner skal forvalte sin økonomi slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid”. For å oppnå dette fastsetter den nye loven at kommunene skal vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi (§ 14-2, punkt c). Det er opp til kommunen selv å vedta hvilke måltall den skal ha og hvilket nivå måltallene skal være på.

Inntekstvekst

Økning i frie inntekter: 1, 9 mill kroner i 2020, en økning på 1,2 prosent fra anslått regnskap for 2019.

Rådmannen antar at lærernormen ikke er fullfinansiert i 2020

Bemanningstilpasninger

Det er i rådmannens budsjettforslag 2020, gjort noen små bemanningstilpasninger og justeringer i forhold til tjenestebehov, dvs. som et resultat av endring av oppgaver eller bortfall av tjenester. De største grepene her har vi imidlertid gjort underveis i 2019

Vi vil møte betydelige utfordringer når det gjelder bemanning to år fram i tid dersom forutsetningene og behovene ikke endrer seg vesentlig farm til da.

Kommuneplanens samfunnsdel 2019- 2035 bygger på to bærende premisser

Folkehelse som premiss

Bærekraft og bærekraftig utvikling som premiss:

• Sosial bærekraft – sosiale forhold

• Økologisk bærekraft – klima og miljø

• Økonomisk bærekraft

FNs bærekraftsmål skal være et rammeverk for oss når vi bygger og utvikler Meråker kommune. Dette fordi Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Bærekraftsmålene setter derfor mange klimaavtrykk i rådmannens budsjettforslag for 2020 og Økonomiplan 2020 – 2023

Bærekraftsperspektivet

FN’s bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftsmålene blir dermed et globalt sammenligningsgrunnlag, som krever at alle FNs medlemsland utvikler en nasjonal handlingsplan for implementering slik at man kan sikre fremdrift. Handlingsplaner på nasjonalt nivå er obligatoriske mens regioner, kommuner og byer selv bestemmer om de vil utvikle planer for bærekraftsmålene.

Meråker kommune ønsker som kjent å legge FNs bærekraftsmål vil til grunn for arbeidet sitt i årene framover.

Klimaregnskap og klimabudsjett – vi skal bidra til å stoppe klimaendringene

Rådmannen starter i 2020 et større arbeid med å få på plass et klimaregnskap og et klimabudsjett for Meråker kommune. Det overordna målet med dette arbeidet er at Meråker sine klimamål skal være i tråd med Parisavtalen sine. Utfordringen her er at da får vi klimamål som er langt mer ambisiøse enn de nasjonale målene

Oppvekst og utdanning - investeringer i 2020-2023

Nytt skolebygg Meråker skole: 63 millioner kroner

Rådmannen har i sitt budsjettforslag utvidet kostnadsrammen for nytt skolebygg Meråker skole fra 53 millioner kroner til 63 millioner kroner: 60 millioner kroner til nytt skolebygg + 3 millioner kroner til oppgradering og utvikling av “Utomhusområdet”. Det ligger i rådmannens forslag ikke noen midler til ombygging eller oppgradering av eksisterende bygningsmasse ved Meråker skole.

Begrunnelsen til rådmannen når det gjelder forslaget om å utvide kostnadsrammen for nytt skolebygg Meråker skole: - Det er tatt høyde for en pris- og kostnadsjustering i forhold til eksisterende tallgrunnlag

- Rådmannen er opptatt av å få plass et fullverdig, framtidsretta og “smart” skolebygg ved Meråker skole. Det koster litt mer enn først antatt.

Vinterfestival 2020 i sammenheng med SkiTour 2020 og renn i Meråker 20. Februar

Rådmannen ønsker å få satt Meråker virkelig på kartet i tilknytning FIS World Cup Ski Tour 2020 Sverige Norge, og ikke minst rennet i Meråker 20.februar 2020.

I perioden 14.-23.februar 2020 er Østersund, Åre, Meråker og Trondheim kommuner vertskap for FIS World cup Ski Tour 2020 Sverige Norge. Dette blir sesongens sportslige høydepunkt for den internasjonale langrennssporten. Touren åpnes i Østersund fredag 14.februar og starter med to konkurranser (lørdag 15. og 16. februar). Deretter flyttes konkurransen til Åre (tirsdag 18.februar.), Storlien - Meråker (torsdag 20.februar.), før de skal konkurrere i Granåsen lørdag 22. og søndag 23.februar. Fredag blir offisiell treningsdag i Granåsen.

Til Meråker kommer hele den internasjonale langrennseliten, deres støtteapparat, internasjonale skiforbundet, tilreisende fans og internasjonal media som dekker arrangementet. I tillegg jobbes det spesielt for å tiltrekke tilreisende fra Midt-Norge og MidtSverige, samt legge til rette for aktuelle møteplasser for et pulserende nordisk samfunns- og næringsliv.

Ski Tour 2020 kommer altså til Meråker i februar 2020, og da må vi virkelig kunne vise fram alt det flotte og unike Meråker har å by på. I den forbindelse ønsker rådmannen å ta initiativ til en vinterfestival/ vinterfestivaluke i forbindelse med Tour 2020.

Rådmannen foreslår i den forbindelse å sette av 0,5 millioner kroner til Ski Tour og Vinterfestival i Meråker i februar 2020

Overdragelse av kommunal eiendom rundt Meråker videregående skole.

Eventuell overdragelse av kommunal eiendom som disponeres av Meråker videregående skole til Trøndelag fylkeskommune, vil frigjøre vesentlig omfang av årlige kapitalutgifter i Meråker kommunes driftsbudsjett fra og med 2021. Dette muliggjør prioritering av utbygging av bl.a. Meråker skole i økonomiplanperioden, tillegg til at de fleste vedtatte økonomiske måltall innfris.

Rådmannen legger også til grunn at Trøndelag fylkeskommune vil være den strategisk riktige eier for framtidig videreutvikling av Meråker videregående skole.

Rådmannen legger parallelt med forslaget til Budsjett og økonomiplan 2020-2023 fram egen politisk sak til formannskap og kommunestyre, hvor fordeler og ulemper med ulike eiermodeller belyses. Videre foreslås i saken delegert fullmakt til rådmannen til å gjennomføre nødvendige forhandlinger om overdragelse, for å belyse konsekvensene fullt ut i forkant av en beslutning om eventuell overdragelse i 2020.

Salg av døgnplasser ved sykehjemmet

Meråker kommune opplever en nedgang i antall eldre i kommunen. Dette har forårsaket ledig kapasitet ved sykehjemmet.

I stedet for å stenge ned kapasitet har rådmannen valgt å foreslå og selge 7 døgnplasser til Stjørdal kommune i 2020. Ved å selge plasser slipper vi å ta ned bemanningen og vi klarer å beholde viktig og dyktig helsefaglig kompetanse.

Dette forslaget kan medføre noe lengre ventetid på sykehjemsplass for innbyggerne i Meråker kommune. Det vil også medføre en dreining av tjenesteytingen ved at innbyggere får tjenester fra hjemmetjenesten i en noe lengre periode enn tidligere. Dette vil bidra til å utvikle kompetansen i hjemmetjenestene, noe som igjen vil bidra til å sikre fremtidige bærekraftige tjenester.

Salget av døgnplasser vil også sikre at en beholder ansatte og kompetanse ved sykehjemmet noe som er viktig for framtidig tjenesteyting når behovet for egne døgnplasser igjen øker.